Clairo på norgesbesøk:

En emosjonell siste utblåsning før julefreden endelig kan senke seg

Clairo opptrådte på Parkteatret i Oslo søndag kveld.

Amerikanske Clairo gikk viralt med minimalistisk soveromspop. Under sitt første norgesbesøk demonstrerte hun enda høyere ambisjoner.

Clairo
Parkteatret, Oslo
Konsert | 22.12.2019

I 2017 slapp amerikanske Claire E. Cottrill lavbudsjettsmusikkvideoen Pretty Girl på YouTube, og håvet inn 40 millioner visninger. Takket være en usedvanlig sjarmerende blanding av en attenårings vittige ord og minimalistisk, fengende klimpring på et gammelt keyboard.

Siden har algoritmene til YouTube fortsatt å være gode mot henne. Og ikke minst SoundCloud sine – om du har sjekket ut norsk «bedroom pop» som Boy Pablo, Jez_ebel, Jakob Ogawa eller Girl in red på strømmetjenesten i løpet av de siste årene, er det nærmest garantert at du har blitt anbefalt å lytte til denne amerikaneren som neste artist.

LES OGSÅ: HBO puster nytt og forskrudd liv i juleklassiker.

Man kan gå så langt som å si at Clairo ble et flaggskip for hele den vagt definerte bedroom pop-bevegelsen til generasjon Zs motstrømsmusikere. Og til tross for at den nå 21 år gamle artisten er et til de grader globalt fenomen, er den røde tråden til de nevnte norske artistene tydelig: Oslo-gutten Jakob Ogawa fikk Clairo som gjestevokalist på sin første EP, og Horten-jenta Girl in red fikk være oppvarmer på Clairos digre Europa-konserter.

Tidenes publikum

Konserten søndag kveld er derimot langt i fra diger. Det er noe surrealistisk over å se en såpass svær artist som Clairo på en scene som Parkteatret, foran et intimt publikum av hengivne norske tenåringer. Her kan hver eneste videregående-elev til stede hvert eneste ord av låtene, og det merkes.

Det hele starter med den rolige trioen Alewife, Impossible og Softly fra Clairos fire måneder unge debutalbum Immunity, der hun henter frem gitaren på annenhver låt. Deretter vender de fire musikerne på scenen tilbake til minimalistiske synthpop-røtter med fjorårets Flaming Hot Cheetos, og publikum går bananas slik bare tenåringer kan. Når allsangen på denne tar slutt, setter bandet dem på prøve ved å følge opp med Drown fra samme periode – som inneholder gjestevers fra meksikansk-amerikanske Cuco. Men heisann, Oslo-kidsa både synger og rapper på spansk også, de. Eller, skriker, om du vil. Fantastisk!

Dette er nok et av de mindre stoppene på turnéen for Immunity, men også det siste. «Vi har vært på turné i tre måneder i strekk nå», forteller en sliten Cottrill til sin norske fanskare, «så det kjennes føkkings sprøtt ut». Slik får vi oppleve henne på en emosjonell siste blås før julefreden senker seg, i en riktig intim setting. Hun ender konserten i tårer, og klemmer alle farvel.

Mens Pretty Girl fra 2017 ble lo-fi-gjennombruddet, surfet hun i 2018 videre på den hjemmelagde estetikken, til hun halvveis uti året oppsummerte denne epoken av karrieren med den geniale EP-en Diary 001. Deretter skulle det slutt på bedroom pop, proklamerte hun. 2019 skulle bli høybudsjett-pop-året til Clairo. Karrieren til internett-fenomenet raser lynraskt av gårde, og ambisjonsnivået ligger høyt.

Vanskelig å gjenskape live

Det er her Immunity kommer inn i bildet: På den første fullengderen er Clairo gjenfødt som kommersiell alternativ-popstjerne med påkostet, men kredibel produksjon. Vi snakker den polerte enden av «indie»-skalaen, og produsentrollen har hun overlatt til femten år eldre Rostam Batmanglij, tidligere kjent fra Vampire Weekend.

Et annet nikk til hennes forbilder fra forrige generasjon: På Immunity-høydepunktet Sofia kanaliserer Clairo sin indre Julian Casablancas, og i kveld blir den blant de mest vellykkede eksemplene på den vanskelige omsetningen av hennes hodetelefonvennlige musikk til live-formatet. Det uimotståelige gitarriffet og Clairos uanstrengte vokal låter som den beste Strokes-låten på år og dag, og den Is This It-inspirerte backdropen under fremføringen legger heller ikke skjul på at det er der ambisjonene ligger.

LES OGSÅ: Anmeldelse av «Cats» – Denne filmen er vanskelig å like.

Vanskeligere blir det på når de romslige lydbildene, og ikke minst den direkte briefete vokalbruken, på flere av Immunity-sporene skal gjennomføres live. Annenhver gang kjennes det som hun sikter for høyt for sitt eget beste, annenhver gang lykkes hun så godt i sine ferske Beyoncé-ambisjoner at man blir slått i bakken. Under ekstranumrene tar man seg likevel i å bli litt lettet når hun jekker vokalen ned til Diary 001-periodens søvnige, hypnotiske nivå. Skuldrene senkes på Pretty Girl og 4Ever. Sistnevnte er hennes kanskje sterkeste melodi så langt, og det er en fryd å se hvordan live-bandet tilfører soveromselectropopen ekstra livskraft idet et funkgitarriff legges oppå den eksisterende synthen.

Clairo er på sitt første norgesbesøk åpenbart midt i en prosess av forvandling, på godt og vondt. Men for et talent. For en stemme. Og ikke minst: for et usedvanlig herlig publikum. Det blir neppe vesle Parkteatret neste gang, og fireren er så sterk at det skal bare småtteri til før alt sitter.

VIDEO: Girl in red forteller GAFFA om turnéen med Clairo. Søndag var hun gjest på scenen under amerikanerens konsert.