Anmeldelse av «Cats»:

Denne filmen er vanskelig å like

Jeg har så inderlig lyst til å elske Tom Hoopers spektakulære, overdådige og glinsende adapsjon av «Cats», men jeg klarer det bare ikke.

Tom Hooper
«Cats»
Film | 25.12.2019

Vi lå utstrakt i sommersolen, uvitne og uforberedt på det som snart skulle ta internettet med storm. Traileren til «Cats» kom som lyn fra klar himmel med blendene lyskastere, ballettdans og CGI-pels. Sosiale medier eksploderte med latter og hån, men jeg kunne ikke gjøre annet enn å glede meg.

Det siste halvåret har jeg vært hun som forsvarte «Cats» med snute og klør på hver fest. Jeg har måttet begrunne furry-tendensene, forklare diktene bak musikken og tidvis gjenfortelle hele Andrew Lloyd Webbers livshistorie for å prøve å lette på det grunnløse hatet sendt musikalens vei.

LES OGSÅ: Klart for mer «Exit».

Jeg satt nemlig med et håp; en bitteliten drøm om at Tom Hooper skulle klare å oppdatere «Cats» til noe mer enn kåte katter som løper rundt uten dybde eller annen motivasjon enn å en gang kunne dra til himmelen.

Kort sagt så ble denne drømmen knust.

«Cats» er på mirakuløst vis mer forvirrende enn teaterversjonen. Den er fylt til randen med platte karakterer og motstridende sjangerambisjoner. Hooper har mistet retningen ved å legge alt fokus på stjernespekkede gjesteopptredener og en tankegang om at man kan fikse det meste i etterproduksjonen.

Hvem er du igjen?

Bare det å forklare handlingen til «Cats» er en utfordring i seg selv. Det hele starter med at huskatten Victoria, spilt av debutanten Francesca Hayward, blir kastet ut i en bakgård og forlatt av eieren sin. Hun blir deretter publikums øyne når de andre gatekattene, også kalt jellicle-katter, prøver å lære henne om livet i Londons neonbelyste gater.

Jeg skulle gjerne navngitt de andre «sentrale» kattekarakterene, men da hadde denne anmeldelsen blitt flere sider lang. Resten av filmen er nemlig en rekke introduksjoner av nye katter. Munkustrap (Robbie Fairchild), Mr. Mistoffelees (Laurie Davidson) og Cassandra (Mette Towley) er bare et fåtall av de som alltid er til stede men som man aldri husker navnene på i massen av forskjellige hårballer.

Den mest fremtredende katten etter Victoria er vel dame Judi Denchs karakter Old Deuteronomy; den eldgamle katten som ankommer det årlige jellicle-ballet for å velge en heldig pus som får reise til det vidunderlige Heaviside Layer.

Foto:UIP
Francesca Hayward, i midten, spiller gatekatten Victoria som blir introdusert for et helt nytt miljø i filmen «Cats».

«Cats» skal få skryt for å ha valgt et skuespillerensemble bestående av profesjonelle og dyktige dansere. I hovedpersonen og de som angivelig skal være hennes nærmeste har de lagt vekt på sceneerfaring ovenfor antall filmtitler under belte.

De drukner dessverre til fordel for langtekkelige sangnumre med stjerner som Taylor Swift, Jason Derulo og James Corden. Det føles riktignok verdt det i de få minuttene Jennifer Hudson, med tårevåte kinn og snørr i barten, synger «Memories» og jeg tar meg selv i å tørke en tåre selv.

Musikal på speed

«Cats» lider ikke bare av for mange karakterer, det er også for mange følelser. Filmen klarer ikke å bestemme seg for hva den ønsker å formidle eller hva publikum skal sitte igjen med til slutt.

Nettopp fordi det er et såpass tett program med karakterintroduksjoner hviler filmen aldri på de sårbare eller kjærlige øyeblikkene. I en heidundrende fart er «Cats», med sine knappe to timer, innom alt fra tragedie til slapstick-komedie. Det er som en berg- og dalbane med utsnitt fra forskjellige sjangere.

Det er muligens derfor jeg gikk ut av kinosalen målløs, uten en sjans til å sette ord på det jeg nettopp hadde bevitnet. Hva gjør Ian McKellen der? Hvorfor har Idris Alba neongrønne kontaktlinser? Var magien egentlig ekte? Hvorfor synes vi fortsatt at Rebel Wilson er morsom?

LES OGSÅ: Nær nakne katter ruser seg på kattemynte.

«Cats» er et kaotisk mesterverk. Tenk å samle så mange dyktige mennesker både foran og bak kamera, men fortsatt bare levere ett halvgodt, forvirrende sirkus av en musikal. Det er rett og slett skuffende.

Fikk du med deg denne?