En mørklagt og audiofil høytidelighet

A Perfect Circle
Spektrum Arena, Oslo
Konsert | 06.06.2018

Det er få andre band som kjennetegnes av stramme linjer og profesjonalisme i samme grad som A Perfect Circle. Fra deres spesielle sceneoppsett med vokalpodium bakerst, deres moderate volum og klare lydbilde, til den mildt sagt enerverende servicemeddelelsen på begynnelsen av konserten. Et band som tar sitt virke seriøst, og som forventer samme grad av alvor fra sitt publikum.

A Perfect Circle ble danna i 1999 av gitarist og produsent Billy Howerdel, og den allerede etablerte Tool-vokalisten Maynard James Keenan. Bandet blandet alternativ og groovebasert metal med kunstrock, med en forkjærlighet for det teatralske og ofte uvanlige instrumentvalg.

LES OGSÅ: Foo Fighters får lunken kritikk i Sverige.

Deres to første album Mer De Noms (2000), og Thirteenth Step (2003) var kommersielle suksesser, så vel som kritikerroste. Etter mange år med pause, og etter en gjenforening i 2010 etterfulgt av mye turnering, var A Perfect Circle klare med en oppfølger, Eat The Elephant som kom tidligere i år. Et litt ujevnt dypp i kvalitet fra bandets tidligere utgivelser, men ikke noe dårlig album.

Roboten annonserer

Vi er rundt femten minutter over annonsert spilletid, og vi får en tørr annonsør over høyttalerne som på engelsk forbyr opptak av lyd og bilde, i tillegg til å fraråde all bruk av elektronikk og telefoner av hensyn til våre med-konsertgjengere. En melding vi fikk ikke bare en, men to ganger. Gang nummer to mottok til og med en del buing og misfornøyd mumling fra publikumet som sto rundt meg.

Det var en litt bisarr måte å åpne showet på, følte jeg. Som om noen ikke hadde fått med seg disse forbudene (hele Oslo Spektrum var nærmest plastret med samme melding i form av plakater). Det ga et litt stivt og robotaktig anslag til en aften med band som kanskje tok seg selv litt for høytidelig.

LES OGSÅ: Rolling Blackouts Coastal Fever til Norge.

Bandet entrer sine oppsatte podier i det det pianodrevne åpningsnummeret Eat The Elephant bygger seg opp. Keenan står høyt plassert og skyggelagt i bakgrunnen. Omrisset av ham er umiddelbart gjenkjennelig, men det er ikke før han begynner å synge at det klart at dette er «the real deal». Han holdt seg i skyggen gjennom hele konserten. Men vokalprestasjonen hans hadde fylte tomrommet for tilstedeværelse med dens utrolige emosjonelle kraft.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Gitarist Billy Howerdel i Spektrum. FOTO: Per-Otto Oppi Christiansen

Det skyggelagte landskapet som scenen var skapte ikke den mest livlige konsertopplevelsen. Dette var et band som fokuserte på spillingen og fremførelsen. Det var noe effekter i form av skjermer med grafikk, men ingenting veldig oppmerksomhetssøkende.

Når vi er halvveis inn i konserten derimot virker det som om bandet våkner litt mer til liv. Billy Howerdel og bassist Matt McJunkins som fronter scenen, begynner å rocke ut mer seriøst. Dette kombineres med at de fyrer av fantastiske The Noose og 3 Libras etterfulgt av Eat The Elephants bedre singler The Contrarian, TalkTalk og Hourglass.

LES OGSÅ: Anmeldelse av Marilyn Manson på Sentrum Scene.

A Perfect Circle demonstrerer både styrkene og svakhetene ved deres nye album, i tillegg til å spille de eldre låtene vi forventet å få servert. Det er ikke til å stikke under en stol at dette er musikere av så høyt kaliber at de kan få nesten alt til å låte bra, og det gjør de nesten óg. Det eneste jeg har å utsette på er ting som går på låtskrivingen i seg selv.

Den veldige klisjéfylte samfunnskritikken på Disillusioned og So Long, And Thanks For All The Fish, med sine referanser til plastisk kirurgi, slankekurer, psykologer og andre ting Keenan mener vi fyller våre meningsløse materialistiske liv med, blir av mangel på bedre ord litt klein. A Perfect Circle har jo alltid vært tiltenkt som et litt mer direkte prosjekt enn det Tool har vært. Men sistnevnte låt krysser grensa til banalitet, klisjeer og fordummelse. I tillegg til å ha en ganske irriterende melodihook. En blemme av en låt.

Krystallklar natt

A Perfect Circles lydbilde under gårsdagens konsert var virkelig noe for seg selv. Så lavt at jeg sikkert kunne holdt en samtale med sidemann relativt uforstyrret. Og lyden var også så klar og kontrollert at jeg ikke har hørt maken under Oslo Spektrums tak. Absolutt en deilig audiofil opplevelse for de som er opptatt av god live-lyd. Ingen tvil om at dette er bestemte og kresne kunstnere som kan skru for et stort lokale.

Alt i alt så ble A Perfect Circles konsert en tanke for selvhøytidelig og stiv for meg. Men det er umulig å benekte hvor proff konserten var eller hvor god musikken var. Absolutt en positiv konsertopplevelse.

A Perfect Circle Setlist Oslo Spektrum, Oslo, Norway 2018, Eat the Elephant

LES OGSÅ: Her skal Norges nye store festival arrangeres (SPONSET LENKE).