MGMT: Little Dark Age

MGMT
Little Dark Age

De fargerike hipsterdraktene er hengt i skapet

GAFFA

Album / Columbia
Utgivelse 09.02.2018
Anmeldt av
Bendik Hansen

Prøver de seg bare frem, eller har det skjedd et identitetsskifte på det amerikanske bandet?

Det nærmer seg ti år siden MGMT gjorde braksuksess med hiten Kids. På Little Dark Age girer bandet ned og gjør et filskifte over i en dystrere, noe mørk retning.

Spørsmålet som umiddelbart melder seg er om ikke bare bandet har gått lei, men også om publikum er lut lei av overglad, leken indie-rock.

LES OGSÅ: Stort intervju med Lady Gaga.

Utgivelsen gjør det mindre lystig å høre på bandet enn tidligere. Andrew VanWyngarden & co. briljerer tidvis med godt tekstarbeid og groovy basslinjer, som på tittelsporet, Little Dark Age.

Det er ikke bare i musikken ting har forandret seg siden 2008 og topp-perioden deres. Albumet fanger fint den mer eller mindre dystre retningen deler av samfunnet heller mot, med både Me And Michael og Little Dark Age. I et intervju med Rolling Stone forteller VanWyngarden blant annet hvordan de ble mer inspirert til å skrive pop-musikk etter at «ondskapen tok over verden».

Stilskifte

Til tross for en dystrere helhet, er det fremdeles rom for duppeditter, lekne synther og dels dansbare øyeblikk. Tidvis fremstår albumet dessverre bare som et salig rot, slik som på samfunnskritiske She Works Out Too Much. Det er bare å krysse fingrene for at albumet ikke er et identitetsskifte, men heller et band som fremdeles prøver seg frem – og tråkker feil.

Innerst inne eksisterer drømmen om en ny Kids. Samtidig er det noe med den mystiske, tiltrekkende kraften som er underliggende gjennom Little Dark Age.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

MGMTs nye stilretning gir definitivt bandet mer kjøtt på beina, og synliggjør budskapene i tekstene. Den ganske direkte overgangen tydeliggjør dessuten flukten fra den svevende hippietilværelsen over til et Gary Numansk-, hipster-, goth-univers.

Fjerdealbumet kunne på noen spor like greit vært skrevet av en Morrissey- eller Cure-skikkelse, og i kombinasjon med så mye innesperret lekenhet, føles det feil.

LES OGSÅ: Fra jazzklubben til Oslo Spektrum på rekordtid.

Little Dark Age må kunne sies å være plata for deg som alltid hadde et øye til amerikanerne, men ikke taklet glede i så store doser. De fargerike hipsterdraktene er hengt i skapet, og forhåpentligvis skal de ikke samle støv lenge.

LES OGSÅ: Produsentduoen varmer opp til OverOslo (SPONSET LENKE).


Nyheter, artikler og anmeldelser fra GAFFA