Enorme og robuste klubbrytmer som går rett i hjertet

The XX, Amfiet, Øyafestivalen

Enorme og robuste klubbrytmer som går rett i hjertet

Anmeldt av Jonas Irmer | GAFFA

The XX tar ikke store sjanser, men behøver heller ikke å gjøre det med sitt bunnsolide materiale. På Øya ble det en ren fest torsdag kveld.

Rundt ti minutter bak skjemaet går den britiske trioen The XX på Amfiet-scenen. Torsdagens headliner skuffer ikke, men det er Jamie Smith som stjeler showet med sin imponerende teft for elektronisk og pulserende klubbmusikk.

Åtte år har gått siden den alternative trioen debuterte sammen, og denne kvelden står de mer solid sammen enn noen gang. Lydbildet har bare vokst med årene, og materialet føles nesten for stort ut for denne type scene.

LES OGSÅ: Intervju med The XX.

De besøker Tøyenparken i anledning sitt tredje studioalbum, I See You. Albumet som kan sies å være mer poppa og lettere å fordøye enn tidligere materiale, fenger godt også her i kveld.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

Intro blir introen på showet. Ordentlig nostalgi for de som har fulgt britene i alle disse årene. Romy Madley-Croft og Oliver Sim synger om hverandre i kjent stil allerede på låt nummer to, nemlig Crystalized, som er fra debutplaten The XX som ble sluppet tilbake i 2009. Låtas tematikk er å kunne tilgi og glemme ting som har skjedd, for å holde hverandre fornøyde.

Lyset stråler i takt

Sceneshowet fungerer utmerket med dempet belysning mens hvite lys stråler i takt med Jamie sin presise produksjon. Sett under ett lyder det storslagent og samspilt. Den Rodaidh og Jamie XX-produserte Say Something Loving gjør en ende på mimringen.

Innledningsvis er det veldig rolig og nedtempo. Låtene bygger seg mer og mer opp, jo lenger vi kommer ut i settet. Lydbildet varierer midtveis fra veldig rolig, til eksperimentelt og til tider nesten litt slitsomt.

LES OGSÅ: «Anstendig fra Loddefjord».

Låtene blir ikke fulgt opp av mye snakking, musikken taler for seg selv. Lips går sin gang før Brave For You girer det enda et hakk opp, mens lidenskapen til Jamie er til å ta og føle å i det han spiller flittig på de elektroniske trommene. Romy sin skjøre vokal og skildring av tekst treffer deg umiddelbart. En sårbar låt som ikke kunne vært bedre framført.

Rutinert

The XX har blitt en etablert og rutinert gruppe siden oppstarten. det virker derfor som de spiller på det trygge, det er ingen store overraskelser og det tas heller ingen sjanser i det de foretar seg. Det spiller heller ingen rolle, når jubelen bare blir større etter hver låt de spiller.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

Variasjonen av nytt og eldre materiale er godt å høre. Det hele blir presentert i en god blanding. Tettpakket røyk og regnbuebelysning fryder On Hold, som kan sies å være den mest poppete og beste låten fra I See You. Hvor tekst, vokal og produksjon fungerer på best mulig måte, også live. Jamie blir stående igjen og spiller opp til dans i enslig majestet når de er i ferd med å takke for seg.

LES OGSÅ: Daniel Kvammen deler sine Øya-tips.

Men Angels blir siste låt ut for trioen her i kveld. Det blir en rolig og neddempet avslutning - som blir møtt med det største jubelbrølet av et publikum man har hørt på lang, lang tid.


Nyheter, artikler og anmeldelser fra GAFFA