Nesten «raabra»

Sigrid, Kastellscenen, Slottsfjell

Nesten «raabra»

Anmeldt av Bendik Hansen | GAFFA

Det er noe skummelt over å skulle se anmelderfavoritten Sigrid Raabe live.

I inn- og utland høster hun ros for fortryllende vokalprestasjoner, og fengende pop. Konserten på Slottsfjell har blitt flyttet og utsatt en time, noe som kan vitne om at Baglerscenen-området blir for lite for publikummet. Konserten er omrokert til toppen av fjellet, og allerede før showet starter er området nesten fylt opp av «slottsfjellere».

Sigrid entrer scenen til tunge synther og sine høye signaturtoner i det solen kommer frem.

LES OGSÅ: Ikke lenger mest sett på YouTube.

Selv om tekstene bærer preg av selvmotivering foran speilet («Oh, you're as safe as a mountain, but know that I'm dynamite»), kommer aldri følelsen av småkleine Tumblr-sitater. 21-åringen har ikke noe problem med å nå frem til det gladfulle, danseklare publikummet. Hun er fysisk beskjeden der hun står på scenen, men har null problem med å fylle den med sin enorme tilstedeværelse og nesten-brutale energi.

Ålesundingen har den siste tiden gjort stor suksess med Don't Kill My Vibe, og har tidligere høstet strålende live-anmeldelser her i GAFFA.

Rampete pop

Væremåten til popkometen er litt rampete. Akkurat som om noen har fortalt at hun ikke får lov til å danse - men hun kjører på og gjør Kastellscenen til sitt dansegulv. Særlig under allsangvennlige Don't Kill My Vibe virker det nesten som om koreografien er innøvd, uten at det er negativt.

Dynamite gir et fint avbrekk mellom de ellers like sangene, der det hele tiden bygger seg opp mot et dropp, og en dansende vokalpause. Sigrid er en luring, og bedriver i flere sanger en slags «drop-teasing». Hun får med seg publikummet, bygger det gradvis oppover, og når festivalgjengerene er klare for å hoppe – nei, da må de vente en runde til.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

Sett bort fra en tekniker som nesten gikk berserk med røykmaskinen, slik at verken scene eller artist kunne sees, leverte Sigrid musikken du håper kommer på radioen når du er ute og kjører. Men, når man er ute og kjører vil man gjerne ikke ha låter som ligner på hverandre hele tiden, og det er her problemet ligger. Ålesunderen har en imponerende låtkatalog, men ingen sang som skiller seg ut og klarer å markere et skille.

LES OGSÅ: Intervju med Fleetwood Mac.

De fine øyeblikkene står i kø, men man blir fort litt mett når alt som kommer er desserter. Jeg savner en middag.


Nyheter, artikler og anmeldelser fra GAFFA