Thom Hell: Happy Rabbit

Thom Hell
Happy Rabbit

Vakkert og tidvis utfordrende

GAFFA

CD / Lost Boy Records
Utgivelse 30.09.2016
Anmeldt av
Hanna M. Moen

Thom Hell sitt nye album Happy Rabbit inneholder hele 16 spor, og i utgangspunktet har jeg en naturlig skepsis til plater som overstiger 11-12 låter. Etter å ha lyttet til albumet de siste ukene, har jeg imidlertid blitt tvunget til å legge noe av dette til side, for albumet er både variert, spennende og overraskende, og imponerer med sin evne til å kombinere komplekse låtstrukturer med tilsynelatende enkle og naive melodier.

En mer elegant åpningslåt enn Grow Up skal du lete lenge etter. Den rører meg dypt og inderlig med sin symfoniske overdådighet, og er noe av det vakreste jeg har hørt på lang tid. Den snaue to minutter lange introen føles først lukket og nærmest aggressiv, før låten plutselig åpner seg med et strykerparti som nesten tar pusten fra en. Også spor nummer to, 1985, faller i smak og viser seg å være en av albumets beste låter. ”There were no regulators in the neighbourhood / we would build a tree house, as children should / in 1985”, mimrer Hell lett nostalgisk. Jeg nikker gjenkjennende og prøver å minnes forrige gang jeg så barn leke ute i det fri, og ikke innendørs med en iPhone i hendene.

Med Joy And Happiness Part 2 har Hell lykkes i å lage noe som nok ville vært en selvskreven sommerhit i USA på 70-tallet, og viser i høyeste grad hvorfor han er regnet for å være en av landets beste låtskrivere og produsenter. Albumets siste spor, The Voyage Home, er et ni minutter langt eksperiment med gitar, piano og koring. Låten er utforskende og for så vidt interessant, men det er helst når Hell utfordrer rammene innenfor popformatet at hans ferdigheter virkelig kommer til sin rett.

Hell har lekt seg med forskjellige stiler og blander effektivt elementer fra 70-tallets pop- og visemusikk med nyere og mer moderne uttrykk. Ikke minst inneholder Happy Rabbit mange flotte sekvenser med koring og kontrastfylte skifter mellom basstromme og strykere. Han har tatt noen modige valg, men klarer seg godt. Noen av de mest nedstrippede låtene er kanskje ikke så spennende, men alt i alt har han gitt ut et album som både er vakkert og tidvis utfordrende. Verdt å sjekke ut.


Nyheter, artikler og anmeldelser fra GAFFA