Nao: For All We Know

Nao
For All We Know

Stramme basslinjer og synkopert perkusjon fra Øya-aktuelle Nao

GAFFA

CD / Little Tokyo Recordings
Utgivelse 29.07.2016
Anmeldt av
Ine Julia Rojahn Schwebs

Sommeren 2014 bestemte den 25 år gamle koristen Nao seg for at hun skulle tre inn i rampelyset og slippe musikk under eget navn. I samarbeid med Jai Pauls enda mer gåtefulle bror, A. K. Paul, ble So Good sluppet og fikk enorm oppmerksomhet på internasjonale musikkblogger. I vakuumet som oppstod etter Jai Pauls singel BTSTU og påfølgende tilbaketrukkethet fantes det nå en låt som ga nytt liv til universet der soul-vokal møter retrofuturistisk elektronika. Med samplet trekkspill, sløye trommer og smidig vokalproduksjon var So Good nesten for god til å være sann. Nao ble stemplet som Londons nye soul-håp over natta.

Etter å ha sluppet to EP-er har Nao nå produsert nok materiale til et debutalbum med hele 17 spor. Til Pitchfork beskriver hun musikken sin som ''wonky funk'', en moderne og spontan sound der stramme basslinjer og synkopert perkusjon er gjennomgående.

Med en grad i jazz fra prestisjetunge Guildhall School i London og den mer diametrale rollen som arrangør av blant annet Frank Ocean-låter for et barnekor, er det er ingen tvil om at Nao klarer å overvinne sitt publikum i krysningen mellom nostalgi og innovativitet. Røttene er godt plantet i den tradisjonelle jazzverdenen, og John Coltrane og Miles Davies er store forbilder. Med disse innflytelsene har hun banet vei for sitt musikalske uttrykk og hentet inn elementer fra pop og elektronika i noe som resulterer i særdeles tilstedeværende, kontemporær r&b.

For All We Know er et fengende r&b-album som aldri mister følelsen av funk, og selv om alle låtene omhandler det evigaktuelle temaet kjærlighet, er mangel på variasjon albumets største utfordring. Der et gjennomgående tema kan være noe å strebe etter, oppleves Nao debutalbum som en rekke låter der alle bygger på samme oppskrift. Vokalen ligger jevnt over mye lenger frem i lydbildet enn på tidligere nevnte So Good, og oppleves nokså bitende allerede etter fjerde låt. Refrengene blir litt for like, ettersom vekslingen mellom gjennomgående seige vers og eksplosive refrenger oppleves som repetitivt over tid.

De to singlene Bad Blood og Girlfriend er treffende eksempler på dette. 

Et av høydepunktene oppstår mot albumets slutt. På Blue Wine er intensiteten dempet, og hennes skingrende, men også gripende, vokal komplimenteres og dysses ned av fløyelsmyke koringer før låta renner ut i en lekker, elektronisk outro. A. K. Paul-produserte Trophy er også verdt å trekke frem, og duoen beviser for andre gang at de er en solid koalisjon der det er relevant å trekke paralleller til blant andre Blood Orange.

Adore You med kritikerroste Abhi Dijon har fått en nesten umerkelig renovering siden den ble sluppet sammen med EP-en fra 2014, men i en musikalsk epoke der den gjennomsnittlige lytter beklageligvis gjør seg ferdig etter første gjennomhøring, føler man seg dessverre litt snytt når en av albumets allerede utgitte låter også er en av de beste.

''Perfect is overrated’’ synger hun på låta Golden fra EP-en February 15 utgitt tidligere i år. Det kan kanskje også sies om hennes debutalbum. Nao er utvilsomt et autentisk talent med potensial til å tilføre den internasjonale soul-scenen noe unikt, men For All We Know blir neppe skrevet inn i historien som en milestein.


Nyheter, artikler og anmeldelser fra GAFFA