Superslow byr oss på et solid debutalbum, men har fortsatt mye å gå på.
Ett år etter sin første EP Mess, slipper Superslow nå sitt debutalbum I Feel Like It´s Over.
Albumet beveger seg gjennom sjangre som garasjerock, powerpop og indie-rock, og tar for seg temaer som handler om å snuble seg gjennom kaoset som tjueårene fører med seg. Fra karriererelatert usikkerhet til feilslåtte kjærlighetsforhold, ensomhet, alkohol og one-night-stands – de har fått alt med seg.
Det hele bæres frem av en sjarmerende og stødig norskengelsk punkvokal.
Bandet sier selv at «dette er garasjerock inspirert av regnbuer, tegneserier, kalddusjer og feiltrinn fra gutter i tjueårene». Hva betyr vel det om det ikke er en god miks av salig kaos?
Den ikke-så-supertrege kvartetten leverer fengende poprefrenger, smarte riff og gitarsoloer. Mange gitarsoloer! Tør faktisk å påstå at det er luftgitar-garanti om du hører på dette. Selv får jeg også lyst til å kjøre bil på en landevei en sommerkveld med vinduene nede med Superslow på høyttaleren. Kanskje også se dem på en festival.
Likevel; selv om albumet har sin styrke i energien og intensiteten, kan det til tider bli for mye av det gode. Mangel på variasjon i låtene utfordrer oppmerksomheten og gjør lytteopplevelsen mindre dynamisk enn man kan ønske seg. Det blir rett og slett litt ensidig.
Superslow byr oss på et solid debutalbum, men har fortsatt mye å gå på.
