Sterk svanesang for Knaus 23:59

Litt sent ute kommer GAFFAs anmelder vandrende opp trappen på Studentersamfundet i Trondheim, og hører gjennom den lukkede døren en trommesolo av en annen verden. Klokken er akkurat passert midnatt, og konseptet Knaus 23:59 er i gang for siste gang før den sjarmerende lille scenen byttes ut med vinbar og konseptet gjenopplives i nybygg til høsten.

Det er en uskreven regel at alle band skal ha spilt på Knaus én gang, og ikke mer enn én gang, men i kveld gjøres et unntak: j00 debuterte nemlig også på denne scenen, mange år siden nå. Passende, da, at de har blitt valgt til å synge Knaus' svalesang.

Og synge kan de: Etter en vocoder-intermission som bringer tankene hen til Imogen Heep og Jerskin Fendrix, er bandet tilbake for fullt med en chill energisk popbanger. (Selvmotsigelse? Ikke for dette bandet!) Thea glitrer som frontfigur—figurativt og bokstavelig— og omringet av menn i grønne kjørt og leppestift, blomsterkranser og en foliebekledd scene, får man virkelig følelsen av å ha "stepped into the j00niverse" (som proklamert av gitaristen). Det er catchy, det er energisk, det er smakfullt, og det er pokker så karismatisk.

Hva mer kan man ønske seg?

Vel, kanskje litt mer av studentbyen Trondheim: Dog dette trange rommet har den nyttige sjarmen at det skal bare være halvfullt før det ser fullt ut, kan jeg ikke si annet enn at det er nok av studenter på Samfundet i kveld som ikke vet hva de går glipp av.

Men bandet ser ikke ut til å bry seg: De spiller som om de sto på Orange-scenen på Roskilde foran tusener av fans—og det er ikke vanskelig å se de for seg i en sånn setting, skvist inn i programmet mellom Tame Impala og Grimes.

Bandet bygger opp til klimaks, publikum jubler, lyset kommer på, og de takker for seg—de tar armene om hverandre og bukker, og takker, genuint og ektefølt, for kjærligheten som nå øses over dem. Og med smil om munnen og lyden av jubel enda i ørene, trer for siste gang et band av scenen Knaus.